Diskriminering betyr usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av personer på grunn av bestemte kjennetegn. I lovens forstand omfatter det:
Direkte diskriminering: Når en person behandles dårligere enn andre i tilsvarende situasjon på grunn av et beskyttet grunnlag.
Indirekte diskriminering: Når tilsynelatende nøytrale regler eller praksis stiller enkelte grupper dårligere enn andre.
Diskrimineringsgrunnlagene i norsk lov
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på følgende grunnlag:
- Kjønn
- Graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon
- Omsorgsoppgaver
- Etnisitet (inkl. nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge og språk)
- Religion og livssyn
- Funksjonsnedsettelse (fysiske og psykiske tilstander, også midlertidige)
- Seksuell orientering
- Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
- Alder
- Andre vesentlige forhold ved en person.
Det er også forbud mot sammensatt diskriminering (også kalt interseksjonalitet), der flere grunnlag virker sammen.
For å lese mer om hvordan likestilling, inkludering og mangfold defineres kan du lese her: Begrepsdefinisjoner - Likestilt arbeidsliv