Når livet møter systemet og systemet må levere

Minoritetsskatt

Forsker Tess Thorsen innledet arrangementet med foredraget «New Frontiers in DEI», der hun løftet frem nye perspektiver og utviklingstrekk innen mangfold, likestilling og inkludering. Hun utfordret deltakerne til å tenke bredere om hvordan inkluderende arbeidsplasser kan utvikles i møte med et arbeidsliv i stadig endring.

Forsker Tess Thorsen Vegard Blokken

Thorsen har blant annet forsket på fenomenet minoritetsskatt, som beskriver hvordan personer fra minoritetsgrupper ofte pålegges ekstra oppgaver knyttet til mangfolds- og inkluderingsarbeid.

– Det er nesten alltid minoritetene som «betaler» minoritetsskatten. Hvis du for eksempel er åpent skeiv på arbeidsplassen, er det ofte du som forventes å organisere Pride-markeringen. På samme måte ser vi at kvinner, uavhengig av stillingsnivå, oftere enn menn tar ansvar for oppgaver som å rydde etter møter eller sende ut møteinnkallinger. Disse små, tilsynelatende ubetydelige handlingene kan hope seg opp over tid og bidra til at andre får mer tid og flere muligheter til å klatre på karrierestigen, sa Thorsen fra scenen.

Universell utforming betyr ikke at det er løsninger som fungerer for alle

Et annet sterkt innslag kom fra Roy Brovold, fagkonsulent i Oslo kommune, som delte sine erfaringer som blind arbeidstaker. Gjennom konkrete eksempler viste han hvordan universell utforming handler om langt mer enn selve bygget. 

Roy Brovold (t.v.), Charlotte Egeland og en tegnspråktolk. Vegard Blokken

Han fortalte om hvordan taxi-sjåfører ikke alltid kan stoppe rett utenfor bygninger, fordi det ikke er lov. 
Eller om hvordan apparater eller maskiner som har digitale løsninger kan fungere godt for personer med bevegelsesutfordringer, men at det for Roy byr på utfordringer. Kaffemaskiner med digitale skjermer, der han ikke kunne vite hvilke kaffe han valgte, og toaletter med digitale låsesystemer der rødt og grønt lys viste om det var ledig eller opptatt. 

Historiene illustrerte også hvordan ny teknologi ikke automatisk betyr økt tilgjengelighet for alle. Universell utforming krever at man ser hele brukeropplevelsen og tar høyde for ulike behov.

- For Roy var sterkt lys viktig for hans tilrettelegging på arbeidsplassen, mens jeg kan ikke fordra sterkt lys, delte Charlotte Egeland som selv har ADHD, og jobber i Oslo kommune. 

Fra intensjoner til handling

Bjørnar Erikstad (t.v.), fra Stiftelsen VI ledet panelsamtalen med Brynjar Gunnarskog fra Aker Care, Tor Erik Danielsen fra Avonova, Roy Brovold og Charlotte Egeland fra Oslo kommune. Vegard Blokken

Gjennom panelsamtalene ble det diskutert hvordan arbeidslivet, politikken og samfunnet kan gå fra gode intensjoner til konkret handling. Deltakerne var samstemte om at inkludering ikke kan reduseres til planer og strategidokumenter alene. Skal man lykkes med likestilling og mangfold, må det integreres i kultur, ledelse og hverdagspraksis. 

Inkluderende arbeidsplasser skapes ikke gjennom standardløsninger, men gjennom bevisste valg, åpen dialog og et ønske om å forstå ulike menneskers behov. Først da kan likestilling bli mer enn pynt på papiret og stedet bli en kraft som former kulturen på arbeidsplassen.