I Harstad kommune jobbet avdelingssykepleiere og ingeniører under samme arbeidsgiver. Den ene gruppen hadde ansvar for liv og helse, den andre for tekniske anlegg. Saken havnet hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som behandler klager om diskriminering. Nemnda vurderte kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsforhold. Konklusjonen var at sykepleiernes arbeid var minst like mye verdt som ingeniørenes.
Historien ble trukket fram da Likestilt arbeidsliv nylig samlet medlemsvirksomhetene til fagsamling om likelønn, ett av sertifiseringens innsatsområder. Gjennom dagen vendte innlederne stadig tilbake til det samme: Hvem gjør egentlig arbeid av lik verdi?
Et gap som krymper sakte
Sykepleieryrket er kvinnedominert, ingeniøryrket mannsdominert. Kjønnsdelingen i arbeidslivet er en viktig forklaring på at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, fordi yrker med mange kvinner ofte har lavere lønnsnivå enn yrker med mange menn. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), presentert av Hanne Haugen Strand og Håkon Grini, viser at kvinner i 2025 i snitt tjente 12,1 prosent mindre enn menn, mot 15,3 prosent tjue år tidligere. Gapet krymper, men ikke fort nok, og fra 2024 til 2025 økte det til og med litt igjen.
Frøydis Bakken fra NAV viste hvordan forskjeller i arbeidslivet følger med inn i pensjonen.
Skjermbilde fra Frøydis Bakken
Men yrkesvalg og deltidsarbeid forklarer ikke alt. Forskjellen er større mellom mødre og fedre enn mellom kvinner og menn uten barn, og den følger med helt inn i pensjonen. Frøydis Bakken fra Nav viste at bare 14 prosent av kvinnene tror pensjonen vil bli nok, mot 23 prosent av mennene.
– Det er ikke alltid nok å bare se på gjennomsnittet. Man bør se på flere forhold for virkelig å forstå statistikken, sa seniorrådgiver ved SSB, Knut Håkon Grini.
Hver virksomhet må gjøre jobben selv
Fagdirektør Lars Kolberg i LDO
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Ifølge fagdirektør Lars Kolberg i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) må alle arbeidsgivere gjøre den samme vurderingen som nemnda gjorde i Harstad. Når de kartlegger lønn, skal de finne ut hvilke stillinger som er like mye verdt, og sjekke om kvinner og menn i dem får lik lønn. Han minnet også om at lønn er mer enn grunnlønn. Tillegg, bonuser og goder som firmabil eller fri telefon skal også med i regnestykket.
Seniorrådgiver for Likestillingssenteret og sertifisør for Likestilt arbeidsliv, Frøydis Sund, kjenner utfordringen fra innsiden av virksomhetene, og var tydelig på at det ikke holder å vise til tariffavtalen.
Frøydis Sund, seniorrådgiver for Likestillingssenteret og sertifisør for Likestilt arbeidsliv
Likestillingssenteret
Hun understreket at dette ikke er en jobb én person kan gjøre alene. Ledere og ansattes representanter må bli enige sammen. Til gjengjeld har virksomheten et grunnlag som varer lenge når jobben først er gjort grundig.
– Vi finner blindsoner når vi begynner å undersøke, sa Sund.
Finner virksomheten forskjeller som ikke er tilsiktet, må den sette inn tiltak, påpekte Sund. Virksomheter som allerede gjør dette arbeidet, er et steg foran. For snart kan det bli et krav for alle.
Snart må alle vise kortene
Advokat Helge Aune, partner i Cedra Advokatfirma, forklarte at nye EU-regler om åpenhet rundt lønn trolig også kommer til Norge i løpet av de neste årene. EU mener at nettopp manglende åpenhet om lønn er en hovedgrunn til at gapet lukkes så sakte.
Med de nye reglene må arbeidsgivere opplyse om lønnsnivået allerede før ansettelse, og det blir forbudt å spørre jobbsøkere hva de tjente hos tidligere arbeidsgivere. Alle stillinger må sammenlignes på tvers, akkurat slik nemnda gjorde i Harstad.
– Alle de som jobber godt med aktivitets- og redegjørelsesplikten i dag, har en god begynnelse, sa Aune.
Helga Aune oppsummerte hva de nye EU-reglene endrer.
Skjermbilde fra Helga Aune
Lønnsgapet vi ennå ikke ser
Flere ganger i løpet av dagen kom det samme spørsmålet opp: Hva med lønnsforskjellene for innvandrere? Her trengs det mer kunnskap.
Sund viste til forskning fra Fafo som tyder på at personer med minoritetsbakgrunn, særlig innvandrere, risikerer svakere lønnsutvikling enn etnisk norske. Men i statistikken er dette fortsatt vanskelig å se. SSB registrerer foreløpig lite om bakgrunn, og innvandrere er langt fra én ensartet gruppe.
Kjønn eller bakgrunn, kjernen er den samme: Får de som gjør arbeid av lik verdi, lik lønn? I Harstad måtte en nemnd svare. I dag har virksomheter som allerede kartlegger lønnen sin, har ifølge Aune en god begynnelse når kravene om åpenhet kommer.