Livsfasepolitikk handler om å erkjenne at arbeidstakere har ulike behov på ulike tidspunkt i livet, og om å legge til rette for at flere kan delta, bidra og trives gjennom hele yrkeslivet.
Behovet for et slikt perspektiv blir stadig viktigere i et arbeidsliv preget av digitalisering, teknologiutvikling og omstilling. Dette var noe av det som ble løftet da vi samlet forskere, fagpersoner og virksomheter til fagsamling om livsfasepolitikk. Gjennom innlegg om framtidens arbeidsliv, arbeidshelse, overgangsalder, omsorgsforpliktelser og kjønnsroller ble betydningen av et helhetlig livsfaseperspektiv tydeliggjort.
Norsk arbeidsliv i møte med en ny tid
Forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard
Forskningsstiftelsen Fafo
Arbeidslivet står overfor store endringer som følge av demografisk utvikling, teknologiske skifter og nye arbeidsformer. Samtidig øker behovet for arbeidskraft og kompetanse i mange sektorer. Derfor blir evnen til å beholde og inkludere ansatte gjennom ulike livsfaser stadig viktigere.
Dette var et perspektiv forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard fra Forskningsstiftelsen Fafo trakk fram da han stilte spørsmålet om den norske arbeidslivsmodellen er rustet for framtiden.
Ifølge Oppegaard vil valgene som tar i arbeidslivet i dag være avgjørende for om virksomheter lykkes med å møte fremtidens kompetansebehov.
- Et arbeidsliv som klarer å ivareta ansatte gjennom ulike livsfaser, vil stå sterkere møte med framtidens kompetansebehov, understreker Oppegaard.
Økt digitalisering og fleksibilitet har gjort det enklere å kombinere arbeid og privatliv. Samtidig kan de samme løsningene bidra til mindre tydelige grenser mellom jobb og fritid, høyere forventninger om tilgjengelighet og et større ansvar for den enkelte.
Filosof og arbeidslivsforsker Cathrine Egeland
OsloMet
Gjennom flere refleksjoner problematiserte arbeidslivsforsker Cathrine Egeland hvordan teknologi kan oppleves svært ulikt avhengig av livssituasjon, omsorgsansvar og livsfase.
Omsorgsarbeid handler om mer enn husarbeid. Forskning på arbeids- og familieliv peker på at mange foreldre også utfører et omfattende, men ofte usynlig arbeid med planlegging, koordinering og oppfølging av familiens behov.
Til tross for endringer i kjønnsroller viser funn fra forskning om barnefamiliens hverdagsliv et velkjent mønster: Dette ansvaret er ikke likt fordelt. Det usynlige arbeidet som får familiens hverdag til å gå opp, utføres fortsatt i stor grad av mødre.
Kvinners arbeidshelse på dagsorden
Kvinners arbeidshelse påvirkes ikke bare av individuelle forhold, men også av hvordan arbeidslivet er organisert. Forskning presentert av Suzanne Merkus fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at arbeidsmiljø, organisering og tilrettelegging har betydning for kvinners muligheter til å stå i arbeid gjennom ulike livsfaser.
Forsker Suzanne Merkus
Foto: STAMI
Kvinner jobber i gjennomsnitt ett år mindre enn menn per tiår i arbeidslivet, blant annet fordi kvinner oftere er sykemeldt og mottar uføretrygd. For å forstå hvorfor, må vi også se på hvordan arbeidslivet er organisert. I Norge har vi et kjønnsdelt arbeidsmarked, der halvparten av alle sysselsatte kvinner jobber i kvinnedominerte yrker. Disse yrkene kjennetegnes ofte av sammensatte fysiske og emosjonelle belastninger, noe som kan bidra til helseplager og økt risiko for frafall fra arbeidslivet.
Merkus mener at vi må synliggjøre hvordan slike faser, som for eksempel overgangsalderen, påvirker kvinners yrkesdeltakelse. I tillegg må arbeidsgiverne få mer kompetanse på området.
-Arbeidshelse er ikke bare et individuelt ansvar. Det handler også om hvordan arbeidsplassen er organisert og tilrettelagt, sier Merkus.
Overgangsalderen er en del av arbeidslivet
Flere kvinner tilbringer en betydelig del av yrkeslivet i overgangsalderen. Likevel er temaet ofte lite synlig i arbeidslivet, både i samtaler om arbeidshelse og i arbeidet med tilrettelegging.
Professor Inger Haukenes
UiB
Professor Inger Haukenes fra Universitetet i Bergen presenterte resultater fra forskning om overgangsalder og arbeidsliv om hvordan arbeidsplasser kan bidra til å skape åpenhet og nødvendig tilrettelegging for ansatte i denne livsfasen.
Et sentralt budskap var at overgangsalderen og andre livsfaser bør anerkjennes som en naturlig del av livet. Skal flere kunne stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet, må arbeidslivet i større grad ta høyde for at behov og livssituasjoner endrer seg over tid.
Haukenes presenterte forskning fra European Menopause and Andropause Society (EMAS) innen medisinsk forskning som viser at kvinner særlig etterlyser tydeligere innsats fra både arbeidsgivere og ledere. Funnene understreker behovet for å forebygge stigmatisering og bagatellisering, styrke lederes kompetanse og sikre at informasjon om overgangsalder er lett tilgjengelig på arbeidsplassen.
Leder for Likestilt arbeidsliv Patricia Hartmann
Agder fylkeskommune
Leder for Likestilt arbeidsliv, Patricia Hartmann, trakk fram hvordan ulike helseutfordringer kan påvirke både kvinner og menn gjennom ulike livsfaser i arbeidslivet. Hun pekte særlig på kommunikasjon, tilgjengelig informasjon og psykologisk trygghet som viktige forutsetninger for god tilrettelegging.
Nettopp derfor handler livsfasepolitikk om mer enn enkeltstående tiltak. Det handler om å bygge arbeidsplasser som tar høyde for at behov, helse og livssituasjon endrer seg gjennom yrkeslivet. Når ansatte får mulighet til å bidra også når livet endrer seg, styrkes både arbeidsmiljøet, kompetansen i virksomheten og grunnlaget for et bærekraftig arbeidsliv.
– Et likestilt arbeidsliv må ha plass til mennesker i alle livsfaser. Når ansatte opplever støtte og fleksibilitet, styrker det både den enkelte og virksomheten, oppsummerer Hartmann.